Internett og ytringsfrihet

I 1996 ble det skrevet en kronikk i dagens næringsliv hvor overskriften var “Internettet er en flopp!”. Dette har Leif Osvold
fått høre i ettertid. Internettet har blitt en stor suksess.
Før da nettet ikke var allemannseie var det de store mediestasjonene i TV og avis som “eide” markedet, og problemet med det var at folket ikke hadde så mye de skulle sagt. Det var mer et ettveis medium et et toveis-kommunikasjons medium. Nå har også sosiale medier blitt en stor hit, og det betyr mye brukergenerert stoff. Dette er det mange som ser på som en bra ting men det kan igjen gå for langt. Et godt eksempel er Wikipedia, det er en brukergenerert side som er mye brukt daglig. Der kan hvem som helst lage en profil og skrive det de vil. Det er selvfølgelig vakter som passer på at det er en viss sensur på siden men det er mye som kommer ut hver dag og da blir det vanskelig å holde styr på alt. Bør det være slik at folk kan skrive hva de vil på nettet?
En som mener at ytringsfriheten er veldig viktig vil si ja, men hvor går grensen for hva som er akseptabelt? Vi har sett mange eksempler på at noe som er greit i vårt land ikke er så godt mottatt i andre land, med spesiell vekt på Muhammed-karikaturene. Det er alltid noen som vil reagere på noe som blir sagt med alle de forskjellige kulturene vi har i dag, så skulle man skåne alle så hadde det ikke blitt noe ytringsfrihet. Det er bare viktig å være ydmyk når det skjer så store ting som karikaturtegningene.

Hypertext

I 1963 var det forfatter Ted Nelson som innførte ordet “hypertext”. Dette er noe som brukes i elektroniske medier. Hypertekst er en dynamisk, flyttbar, fleksibel og  lineær teks i forhold til vanlig tekst på papir som bare blir der. Hypertekst er noe som kan sette sammen mange foskjellige dukumenttyper som f.eks. bilder, lyd eller bevegelige bilder.

En person som hadde mye å si for hypertekstens utvikling var Vannevar Bush. Han skrev artikkelen ” As we may think” i 1945 som beskriver tanken og er starten for hyperteksten. I denne artikkelen beskriver han hvordan hypertekstsystemet Memex fungerer. Memex var et aparat som skulle knytte sammen informasjon på en ny måte.

Det digitale

Den indisrtuelle revolusjonen i England endret menneskets syn på teknologi. Tanken på at maskiner kunne ta over arbeidet for mennesket var stor. Teknologien gjør hverdagen enklere for folk men den ble mange ganger stilt i et mørkt lys. Den engelske poeten William Blake (1757 – 1827) beskrev teknologi på en mørk måte og omtalte bedrifter som” those dark, satanic mills.” Det var også en frykt for at maskiner en dag skulle kunne opptre som mennesker og ta over verden.

I vår tidsalder som også blir kalt den digitale tidsalder blir også ofte maskiner sett på som mørke fiender som er i mot menneskeheten. “I, Robot” med Will Smith er en film som viser hvordan en robot får egene følelser og går imot menneskene. “Transformers” viser roboter som kommer til verden for å utrydde den. I denne filmen har vi både snille roboter som beskytter jorden og slemme som prøver å ødelegge den.

Cyberspace

William Gibson (født 1948) er kjent for å ha innført begrepet “cyberspace”. Dette skrev han i boken Neuromancer fra 1984: 

“Cyberspace. A consensual hallucination experienced daily by billions of legitimate operators, in every nation, by children being taught mathematical concepts…A graphical representation of data abstracted from the banks of every computer in the human system. Unthinkable complexity. Lines of light ranged in the non-space of the mind, clusters and constellations of data. Like city lights, receding…” (W. Gibson, Neuromancer 1984, page 51)

Kunstig intelligens

Alan Turning som er skaperen bak datamaskinen vi kjenner i da hadde troen på at maskiner i fremtiden kunne utvikles med kunstig intelligens. Dette er også et spørsmål mange har spurt seg. Vil vi i fremtiden kunne lage maskiner som kan tenke å føle selv? Jeg tror ikke dette men forskere er godt i gang men å lage nemlig menneskelige roboter. Det kan også være at vi får besøk fra en annen planet der teknologien ligger langt forran oss på jorden. Personlig ville eg ike blitt lei meg hvis denne mannen hadde dukket opp på jorden.

McLuhan the communication master

Da er et nytt semester i gang og det betyr mere blogging;)

I første forelesningen i digital kultur har vi bl.a. hatt om Marshall McLuhan som blir regnet som TV-alderens første profet. McLuhan var opprinnelig litteraturhistoriker og i 1967, og i stiftet han Center for culture and technology i Toronto. Mye av grunnen til at han ble sett på som Nord-Amerikas fremste fortolker er boken han skrev i 1964, Understanding media: The extencions of man.

I denne boken ble den veldig kjente frasen “The medium is the message” kjent, der hvor han som veldig mange andre teoretikere valgte han å fokusere på mediet i seg selv, og ikke buskapet mediet formidler.

Han tar også opp forskjellen på kalde og varme medier. Med dette mener han at varme medier krever mindre deltakelse fra publikum, mens kalde kan kreve mye. Dette vil si at en bok krever mindre fra en leser siden man bare sitter i sin egen verden og får informasjonen “gratis”, mens en dialog krever aktiv deltakelse fra begge parter.

Selv om McLuhan har blitt sett på som en stor teoretiker har han blitt kritisert for å være en teknologiskt determinist ved å legge all makt i medieteknologiesn utvikling.

Hans tanker lever videre…

Knut Haavik

Nå er det tid for et nytt essay, denne gangen i mediehistorie. Vi skal skrive om noe som har revolusjonert eller noe som har hatt betydning for hvordan medienorge er i dag. Da har jeg valgt å skrive om Knut Haavik, tidligere redaktør av Se og Hør. Han har vært en person som har vært mye i media og som man sikkert kan skrive mye om. Man kan vel trygt si at Haavik er både hatet og elsket av det norske folk for det han har gjort oppgjennom årene. Tror det blir kult å skrive om en sånn person som det. Jeg skal ha med et intervju med Knut pluss forhåpentligvis et intervju med nåværende sjefredaktør for VG, som skal ha en del spenstig å si om Knut. De er gode venner men da er det vel kanskje lettere å snakke om litt snusk som har skjedd oppgjennom årene;)
Denne boken har hjulpet meg masse i det jeg har begynt å skrive på: Selvbiografien til Knut.

Eiriks Trykkeri

Eirik’s trykkeri sin hjemmeside begynner å likne på noe nå! Jeg har blitt ferdig med forsiden som jeg lagde som mal for resten av sidene. Så har jeg også blitt sånn ca. ferdig med de andre sidene også. Har bare litt småjusteringer igjen før jeg kan si meg ferdig. Hele prosjektet har egentlig gått ganske greit og jeg har fått det til å se ut sånn som jeg ville. Det eneste store problemet har vært bakgrunnsfargen. Den er vrien. Jeg startet med en slags turkis farge siden jeg syns den var litt kul, men det ble litt for stor kontrast til resten av siden. Nå har jeg endt opp med er lysebrun aktig farge som jeg er litt fornøyd med, men den blir nok kanskje byttet ut:P Sånn her ser det ut nå;)

ET

Da har vi kommet i gang med å lage vår egen hjemmeside i Digitale verktøy. Som sagt er mitt firma Eirik’s Trykkeri, noe jeg er veldig stolt av. Et eget firma som er oppkalt etter meg. Nå er det ikke bare Eirik’s gate på grønnland i Oslo som er oppkalt etter meg lenger:P Vi har begynt gjøre om skissene vi lagde for hånd til virkelighet og det kan bli veldig kult. Vi har egentlig bare såvidt startet men jeg begynner å se for meg hvordan dette kan bli. Det første jeg lagde var en logo til å ha på hjemmesiden som forklarer Eirik’s Trykkeri altså ET. Den ble så kul at det kjente programmet Entertainment Tonigth alleredet har stjålet logoen min:P
Sånn her ser den ut:

Fremføring

Nå er det tid for fremføring i kommunikasjon og informasjon. Vi har jobbet lenge med t-skjorteprosjektet vår, og er vel egentlig ferdige nå. Wer2be t-skjortene er ferdig trykket og reklamebilder er tatt. I dag har vi sittet å laget powerpoint presentasjonen ferdig og “hjemmesiden” er også ferdig. Så nå er det bare fremføringen igjen. Jeg merker at jeg gruer meg litt, noe jeg vanligvis ikke gjør til å snakke forran klassen, men vi skal ha “catwalk” hvor vi viser fram t-skjortene forran klassen. Det er ikke akkurat min stil å gjøre det, men hva må man ikke ofre for skolen. Gleder meg til å bli ferdig med det da.

Her er et av reklamebildene vi har laget:

Eirik’s Trykkeri

Nå skal vi snart begynne å lage en hjemmeside i digitale verktøy. Det skal vi gjøre i dreamweaver. Jeg har bestemt meg for å lage hjemmesiden til mitt nye “firma” som jeg skal starte med dama og en kompis:P Det ledes av Eirik(meg) derav navnet Eirik’s Trykkeri. Det er rett og slett en butikk hvor man kan trykke egne t-skjorter med eget design. Man velger farge på klærne og kan sette in paint tegninger eller andre tegninger som man skulle ønske. Jeg har akkurat tegnet hvordan siden skal se ut og laget en beskrivelse. Tror det kan bli drit kult å lage denne siden, så gleder meg.

Personlig skulle jeg ønske jeg hadde en t-skjorte som så sånn her ut:

Nytt Akademisk Essay

Nå er det igjen tid for et nytt akademisk essay. Forrige gang skrev jeg om en gammel Coca-Cola rekalme, den har vi enda ikke fått svar på så jeg aner ikke hvordan jeg ligger ann i forhold til å skrive akademiske essay. Denne gangen skal vi ikke analysere et reklameprodukt eller et bilde, men et norsk mediefenomen. På onsdag hadde vi fremføring av et gruppeprosjekt om et slikt mediefenomen. Da hadde vi om det flotte og mye omtalte Se og Hør. Jeg tror jeg skal fortsette på det prosjektet, og skrive om Se og Hør sin histore. Ukebladet har jo levd en del år nå og har sikkert mange gode og saftige hendelser jeg kan ta meg av. Pluss at jeg kan trekke inn “En helt vanlig dag på jobben” og mange andre bøker. Denne gangen skal essayet være litt lenger, 2000 til 2500 ord. Men det er vel ikke noe problem siden jeg skriver om Se og Hør. De gjør jo livet gladere;)

Se og Hør